Marihøna er også en av våre beste allierte, og har en av de viktigste og nyttigste rollene i vårt økosystem.
Mange har et godt forhold til marihøna, iallfall i den grad at folk flest ikke er redd for dem. For noen er det et lykketegn hvis den lander på deg, og som ung får man ofte høre at man må være snill mot marihøner.
Dette har som mye annet sin grunn i gamle tradisjoner. Våre forfedre har på et eller annet stadium måtte dyrke sin egen mat for å overleve. Da er det ikke rart at en del av den kunnskapen de utviklet, fortsatt lever i dag, som med marihøna.
Men i motsetning til sitt "vennlige" image er marihøna en ekstremt effektiv og aggressiv jeger, og det den liker å spise mer enn noe annet, er bladlus.
Bladlus er et av de verste og mest effektive skadedyrene man kan støte på. Og det er noe man må være klar over; den er et skadedyr. Bladlusa angriper i store antall, og hvis den ikke blir bekjempet, vil drepe planter, øke i populasjon og raskt overta nye områder. Den har mange måter å gjøre det på; hvorav en av de mer groteske er at de blir født gravide.
Dette er en av flere grunner til at bladlusa er ekstremt vanskelig å bli kvitt når en plante først er blitt angrepet. Det er mange muligheter for å bekjempe bladlusa, men igjen er det naturen som har den beste løsningen i form av marihøna.
Det finnes hele 56 forskjellige arter av marihøner her i Norge, og rundt 6000 på verdensbasis. Noen av disse artene er ikke jegere og spiser sopp og plantemateriale, men heldigvis er det ingen i Norge som kan gjøre skade på planter. Alle marihøneartene har unike farger og mønstre som skiller dem fra hverandre, og gir et klart varsel til jegere at det ikke er noen god idé dem. Marihøna skiller nemlig ut en illesmakende gift når den føler seg truet. Avhengig av arten er det forskjell på hvor mye og hvor sterk giften vil være, men generelt sett er det de som har sterkest farge som har sterkest gift.
Livet til marihøna starter under et blad, i en klase med egg nær en matkilde, ofte bladlus. Et populært sted å legge eggene er på brennesle, så hvis du har det i hagen, kan det være lurt å la noe stå.
Når eggene har klekket, er det første larvene gjør å spise noen ubefruktete egg som moren har gitt dem for at de skal få en god start.
Disse larvene vil fortsette å jakte på mat, og hvis de ikke finner bladlus, kan de spise edderkoppmidd eller mellus på veien; to andre potensielt katastrofale skadedyr i hagen.
Larven/nymfen bruker all tiden sin på å jakte og spise seg større; noen arter kan spise opp til flere hundre bladlus om dagen. Til slutt vil larven slutte å spise og forankre seg til en gren. Her gjennomgår den sin siste forvandling og blir til den marihøna vi kjenner best.
Denne syklusen vil fortsette gjennom sommeren og utover høsten til det blir for kaldt, og de kryper inn i sprekker i treverk og vissen vegetasjon. Der overvintrer de til våren kommer igjen, og livssyklusen deres fortsetter til nytte for oss.