Ved siden av chiliproduksjonen og alt annet som skjer her, er vi også i ferd med å lage en eplegård. Igjen ser vi til naturen for inspirasjon.
Dessverre blir så å si alle eplegårder i Norge i dag anlagt på den mest inngripende og unaturlige måten. Epletrær er interessante i og med at de som de fleste andre frukttrær blir podet fra et skudd på et tre til en grunnstamme eller rotstokk. Dette gjør man blant annet for at man alltid skal få den samme frukten som var det på det originale treet, og for å kontrollere størrelse på det fullvoksne treet. De fleste trær som blir produsert i Norge i dag, er trær som podet på svake dverg-grunnstammer; dette for at de skal holde seg relativt små og være enkle å holde styr på for den vanlige norske hageeieren og den norske eplebonden. Med slike rotstokker kan eplegårdene utnytte plassen maksimalt, bruke mindre tid på å plukke og få en raskere innhøsting enn hvis de bruker trær som er podet på kraftige grunnstammer og kan utvikle seg til fullvoksne trær.
For en storskala epleprodusent er dette vel og bra, men når man gjør det på denne måten, jobber man imot naturen. Siden disse grunnstammene er så svake, vil de bli utkonkurrert av så og si alle andre planter og røtter i jorda. Dette innebærer at man må bearbeide hele området, og rive opp alt av gress og naturlig planteliv i det området man ønsker å plante. Deretter må man støtte opp trærne og gjerde inn området. Da har man fått den gjengse norske eplegården, men på bekostning av et stort inngrep i naturen og det lokale økosystemet. Men vil håpe og tro at med alt dette arbeidet vil disse trærne stå i lang tid og gi noe tilbake til naturen etter hvert. Dessverre er det ikke slik, da grunnstammene vil begynne å bli uproduktive og må byttes ut etter 10-15 år. For de fleste gårder handler det om å maksimere en raskere inntekt på den mest effektive måten. Det er også en av grunnen til at det generelt sett blir brukte "nye" eplesorter, hybrider som er krysset frem for smak og produksjon. Tenk "Discovery" eller "Aroma".
Dette var ikke veien for oss, og vi fikk en liten utfordring med å finne sorter og trær som innfridde våre krav, da det grunnet lav etterspørsel nesten ikke fantes på det norske markedet.
Vi ønsket fullvoksende, eller så nær fullvoksende trær på kraftig grunnstamme som vi kunne finne, og kun "gamle" sorter. Gamle sorter som tradisjonelt er blitt brukt i Skandinavia i hundrevis av år. Vi så også mot England, Frankrike og Tyskland på grunn av deres gamle og rike historie med epleproduksjon.
Etter mye søking endte vi opp med å få tak en del trær, men vi har gode håp om å få inn ønsket mengde trær i nær framtid.